Sogn dame med rødt vest

Bunaden fra Sogn ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet og tar utgangspunkt i draktskikken som var på 1800-tallet og bygger på mest på materiale fra indre Sogn. I dag kalles denne bunaden for Sognebunaden.

Den broderte borden nede på skjørtet finnes i fargene grønt, burgunder rødt eller blått.

Det er to ulike skjorter til bunaden og man kan velge mellom hvit brodert linskjorte, eller grønn silkeskjorte med innfelt brodert halvskjorte og mansjetter i lin. Silkeskjorten brukes vanligvis av voksne kvinner.

Man kan velge mellom svart belte eller sølvbelte.

Cape benyttes som ytterplagg.

Svarte strømper og bunadsko hører til bunaden.

Vesten er laget i brokade av viskose eller silke og er fôret med baskerlin. De vanligste fargene er i svart, burgunder rødt eller grønt, men kan også lages i gult. Rundt forkant og ermhull er vesten kantet med svart fløyel. Vesten sys fast til skjørtet.

Skjørtet er laget i svart ullstoff og er rynket i midjen. Nederst på skjørtet er det en brodert kant i en kontrastfarge. Fargene på skjørtekanten kan leveres i grønt, burgunder rødt eller blått. Skjørtet har en smal linning i livet som sys fast til vesten.

Forkleet er laget i et vevet ullstoff med ruter og striper vevet inn i fargene rødt, gult og grønt.

Belte er laget i svart elastisk fløyel og lukkes med sølvspenne. Om ønskelig kan man også benytte sølvbelte.

Hvit bunadskjorten er laget i lin med svart håndbroderi på krage, mansjetter og bringelist.

Man kan også velge grønn skjorte.

Grønn skjorte i silkeduchess med åpning foran som kneppes med sølv- eller tinnknapper. Skjorten har ingen krage. Under skjorten benyttes det en hvit halvskjorte i lin med brodering på krage. I tillegg er det løse, broderte mansjetter i lin som festes til skjorten.

Her kan man velge mellon ensfarget svart veske i samme stoff som stekken eller veske i brokade som er lik vesten.